Examples of my work

To feel a glow—that special warmth and ardor—is something we hope to find whenever we come together to play traditional dance music. Many a traditional musician will tell you that playing a dance tune or hearing others play can be a source of renewed strength and energy. We have savored such moments together, and we wish to share this experience. The old dance tunes possess a special vitality that has inspired us to compose new melodies in the traditional style. We have made an effort to create suitable arrangements that elicit the richly nuanced tones of the music. Special tunings on the fiddle are commonly used in traditional dance music to vary the sound of individual pieces, and we have availed ourselves of this practice in both the arrangements and selection of tunes, using nine different tunings in all.

Å føle glød er noe vi søker etter i samspillet vårt og i slåttemusikken. Mange spelemenn kan fortelle om stunder der det å høre andre, eller selv spille en leik gir fornyet kraft og energi. Slike stunder har vi hatt sammen, og vi ønsker også å dele dette med flere. De gamle slåttene har en spesiell drivkraft i seg, og de inspirerer oss til å komponere nye melodier i tradisjonell stil. Arrangementene er laget ut i fra en tanke om at de skal kle leikene, og også få fram spennende klangfarger i musikken. Ulike måter å stemme fela på er en tradisjonell måte å variere klangbildet i slåttemusikken. Vi har benyttet oss av  denne muligheten både i arrangementene og i  slåttevalget, og har kommet til at vi har brukt ni forskjellige felestiller.

For centuries, Norway’s dark winter days and luminous summer nights have inspired the diverse forms of creativity of its folk artists. Troll lore and nature mysticism spring from the interplay of light and darkness on the fertile imagination, and light in its many manifestations has always been a central element of Norwegian painting and music. It is this recurring play of light that has ensured Norwegian folk art its unique position in a larger European context. An intense dark glow permeates the music presented on this CD by two distinguished artists. In their tightly arranged renderings the vigor and poetic feeling of the folk music tradition is fused with a bold and skillful use of polyphonic texture, bearing witness to the power inherent in a living tradition.

I mange hundre år har mørke vinterdager og lyse sommernetter fått prege norske folkekunstneres mange uttrykksmåter. Troll og naturmystikk skapes der fantasien tolker lys og mørke. Det er derfor naturlig at lyset spiller en så avgjørende rolle hos malere og musikere her i landet—et lysspill som har vært med på å gi den norske folkskunsten en sentral rolle i europeisk sammenheng. En intens mørk glød preger musikken på denne CD’en—konsentrert og tett formidlet av to eminente kunstnere. Den sterke og poetiske nerven fra folkemusikkarven er her koblet med djerv og intelligent flerstemmighet som forteller oss om kraften i en levende tradisjon.

What especially distinguishes the style of Nils Bæra from that of his father, Herbrand Sata, is the highly developed calligraphic play of lines in outlines and ornamentation. Nils was a matchless calligrapher and brush virtuoso. The fine, supple writing brush was an extremely important tool for his decorative art. He was the technical master par excellence and he set the standard for other painters in Upper Hallingdal. Today, when we examine the hundreds of registered works of “School-Nils”, we must acknowledge that he looms large in the world of rose painting, both as technician and colorist. Equally impressive is the fact that he seems never to have painted two things alike, something certainly difficult to avoid in the course of a long career. This is true for his cupboards and trunks, and even more so for the countless ale bowls he decorated. His imagination was seemingly inexhaustible, yet he confined himself to the limits of the Hallingdal style, and in particular to its strict symmetric and concentric principles of composition. He must have poured his soul into every little piece.

Det som særleg skil Nils Bæra frå Herbrand Sata i stilen er det høgt utvikla kalligrafiske linespelet i konturar og utsiring. Nils var ein makelaus skriftkunstnar og penselvirtuos. Den fine, spenstige skrivepenselen var ein overmåte viktig reiskap i heile hans dekorative kunst. Han var den tekniske meisteren framom alle, og det store førebildet for andre målarar i øvre Hallingdal. Om vi i dag saumfer dei hundrevis av registrerte arbeid som finst att etter Skule-Nils, må vi erkjenne at han ruver i rosekunsten, både som teknikar og kolorist. Like imponerande er det å konstatere at han så godt som aldri målar to ting like, noko som må vera vanskeleg å unngå gjennom eit langt målarliv. Dette gjeld for skåp og kister, og endå meir for det utal av ølbollar han er meister for. Fantasien synest utømmeleg, men han held seg alltid innanfor stilramma og det strengt symmetriske og konsentriske komposisjonsprinsippet i hallingstilen. Han må ha lagt si sjel i kvar minste ting.

Jim Skurdall ©2004-2008